Lars Martins 20+5 spilleliste

Spotify tar for selvsagt for seg Lars Martins superferske album "Hans Majestet", og i den forbindelse har de utfordret mannen til å sette sammen sine 20 norske favorittlåter (+5 egne). Finn Lars Martin, favorittene og intervju på "Norsk på Spotify" her

- av - 01.10.2016 (oppdatert 01.10.2016)

Lars Martin Myhre er ute med albumet

«Hans Majestet»!

(Teksten, med intervju, nedenfor er hentet fra "Norsk på Spotify")

Den 10. august fylte Lars Martin Myhre 60 år, og i den anledning slapp han jubileumsplaten ”Hans Majestet” den 9. september. Dette albumet er en stor produksjon med strykere, blåsere, en rekke strålende musikere og gjester som Linda Kvam og Anita Skorgan. Tekstene, som i stor grad dreier rundt temaet vennskap, er skrevet i samarbeid med hans samarbeidspartner Ingvar Hovland. Her finner vi hyllester til medmusikanter og Yoko Ono, til Odd Børretzen og Hans Majestet Tilfeldighet. Albumet er spilt inn i Athletic Sound i Halden hos produsent og lydtekniker Kai Andersen.

Lørdag 1. oktober inntar han Brygga Kultursal i Halden til storkonsert. Evenementet har fått tittelen «Lars Martin Myhre & haldenserne» og tittelen holder det den lover. Køen av haldensere som skal bidra på konserten er lang som et usedvanlig godt år og teller bl.a. Freddy Holm, Terje Støldal, Anne Navestad, Kai Andersen (studio-Kai), Ine Kvitnes, Omar Østli, Siv Langøy, Dag Erik Johansen (studio-Dag Erik), koret Mixdur og Hilde Furuseths Haldenblås.

Lars Martin har vært nominert til Spellemannprisen hele 7 ganger og har mottatt 4 priser, bl.a. Spellemannprisen for tidenes norske hit med «Noen ganger er det all right» med Odd Børretzen i 2001. Han har blitt kaldt «en melodiens mester» og «den tekstlige underfundighetens foretrukne tonsetter» og hans soloplater har blitt hyppig radiospilt, med låter som «Trøstesang», «Oppbrudd igjen» og «Hun lignet på en som var pen».

Myhre er med på mange titalls utgivelser, har skrevet tekst og musikk for mange artister, filmmusikk, og har hatt mangeårig samarbeidet med navn som Arild Nyqvist og Odd Børretzen. Vi tok en prat med Lars Martin Myhre om bl.a. det nye albumet og planene videre fremover.

Gratulerer med jubileumsalbumet ”Hans Majestet”. Kan du fortelle litt om prosessen rundt albumet fra start til utgivelse?

Det går som regel fem år mellom hver «vanlige» soloplate fra min side, så prosessen har vart siden forrige plate kom ut. Som alltid går jeg og samler ideer som kanskje-kanskje ikke kan bli til en låt – en tekstlinje her, en melodilinje der. Når jeg tror jeg har noe av verdi kobler jeg på venn og tekstforfatter Ingvar Hovland, slik at vi sammen kan utvikle dette til en ferdig låt.

Når materialet er klart er det jo bare å ringe mine beste venner (musikerne) og gå i studio – som så mange ganger før Athletic sound i Halden. Et strålende studio med fabelaktige Kai Andersen som tekniker. Athletic har også den fordelen at man kan spille inn med stort band samtidig, og det er en arbeidsform jeg elsker. Alle som har spilt vet at det er i samspill det lille ekstra gjerne oppstår. Platen er mikset av en annen venn og strålende tekniker, Per Sveinson.

Hva handler dette albumet og hva ønsker du å formidle gjennom det?

I ettertid ser jeg at det absolutt er et hovedtema her, nemlig vennskap i sine mange varianter. Det handler ganske mye om hvor avhengige vi mennesker er av hverandre (heldigvis). Det er jo sammen vi får til ting. Platen inneholder hyllester til mine medmusikanter og til Odd Børretzen, til Hans Majestet Tilfeldighet og Yoko Ono.

Hvilken låt fra albumet har du et spesielt forhold til, og hvorfor?

Å trekke fram en er vrient – det er litt som å gjøre forskjell på ungene sine, men skal jeg velge en må det bli «Uten deg» – delvis fordi jeg er veldig glad i den, men også fordi den allerede er spilt inn av andre artister i Sverige og Danmark, så jeg synes nok det er på tide at jeg kom med fasit.

Hvordan har det siste året vært for deg musikalsk sett?

2016 har vært kjempehektisk. Jeg begynte innspillingen av «Hans Majestet» første uke januar, og så har det vekslet mellom studioarbeid, spillejobber og komponering siden.

Mine fantastiske musikanter er også mine nærmeste venner, så jeg kan ikke ha det stort bedre enn å være i studio og leke med dem (for kanskje å ta en tur på bar om kvelden for en liten «leggevann»). De har for øvrig fått en hyllest på platen «Skål, kamerat».

På live-fronten har det også vært store opplevelser i år, fra å spille i Kjøllefjord kirke til turneen som er i gang nå, med band på syv pluss gjester. Det kan være sangere, brassband, strykekvartett osv, og forskjellige gjester for hvert sted. I Egersund åpnet konserten med tale fra byens ordfører. Når man har holdt på så lenge som meg (41 år på heltid) har man musikalske venner over alt.

Kan du fortelle litt om noen av dine høydepunkter i din karriere så langt?

Det er veldig vanskelig å rangere sånne ting, men selvfølgelig ruver mitt 31 år lange samarbeid med Odd Børretzen høyt. Ikke minst det faktum at det mot alle odds ble en sånn gigantisk suksess. Jeg mener; hvem skulle trodd at en låt i 5/4 hvor en gammel mann snakker mens noen nynner før man tar refrenget syv ganger til slutt, skulle bli en suksess?

Mine 20 år sammen med dikter Arild Nyquist har også betydd mye for meg.

I det hele tatt opplever jeg det som et eneste langt høydepunkt å ha jobbet med det jeg elsker sammen med en masse strålende folk i alle disse årene.

Kanskje det største høydepunktet var da jeg for første gang ble spurt om å synge en av mine sanger i en begravelse på oppfordring fra den avdøde – da følte jeg at jeg drev med noe som betyr noe. Det trumfer glatt både Spellemann og VG-lista.

Hvor henter du inspirasjon fra til å skrive låter?

Musikalsk begynner det alltid med at jeg leker med et instrument. Noen ganger dukker det opp et lite motiv som jeg «tar vare på» for å se om det har i seg frøet til en låt. Rent tekstlig er det bare å ha sansene åpne (og telefonnummeret til Ingvar Hovland). Jeg tilhører den typen som aldri kjeder seg. Jeg kan sitte i timevis på en flyplass å observere folk og dikte dem både en fortid og en fremtid. Teksten på «Syndebukk» kom til etter at jeg så en dokumentarfilm om John Lennon, noe som førte til en forsvarssang for Yoko Ono.

Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?

Det er utrolig mye bra norsk musikk for tiden, og innen alle musikksjangre, og det er utrolig gøy å observere (det var ikke sånn da jeg begynte på heltid i 1975). Jeg hører masse norsk musikk – jazz, samtidsmusikk, pop, viser og hva i all verden skal jeg trekke frem?

Jo: Mister cool himself; Terje Nilsen har kommet med en fabelaktig fin plate. Den hører jeg mye på.

Har du noen musikalske forbilder?

Kanskje ikke et forbilde, men heller mange – alle dem som skreller av alt jåleri og prøver å uttrykke noe av verdi med musikken sin.

Jeg elsker folk med signatur. Sånne som du hører hvem er med en gang: Miles Davis, Ray Charles, Willy Nelson eller SIA.

Hva føler du er det som gjør deg unik/spesiell som artist?

Unik og unik? Vi er vel alle resultatet av alt som havner oppi gryta vår og kokes sammen.

Siden jeg har jobbet med så mange forskjellige musikalske uttrykk som jazz, samtids, viser, rock, teater og film så er det jo ganske mange ingredienser i Myhre-lapskausen.

Hva er det morsomste/mest spesielle du har opplevd så langt som artist?

Puh! Vanskelig, men kanskje en bortimot evigvarende jam med lokale musikere på Kapp Verde i 1986 i forbindelse med at jeg komponerte musikk til en film. Jeg trodde aldri jammen skulle ta slutt, og jeg håpet det heller ikke, men til slutt var det så få gitarstrenger igjen at det ordnet seg selv.

Kan du fortelle litt om en av dine beste minner fra en av dine liveopptredener?

Jeg elsker å møte folk, spille for folk, spille med folk og klarer ikke å rangere. Akkurat nå tenker jeg på konserten i Tønsberg 3. september med stort band og mange gjester fra min hjemby, bl.a. min gamle venn og kollega Tom Vissgren (solopaukist i Oslofilharmonien). Det var første gangen vi sto sammen på en scene på 38 år.

Hvilke musikalske planer har du videre i 2016?

Nå er planene lagt for lenge siden. Platen lanseres, jobbene er booket (følg med) og i tillegg skriver jeg på et større verk. Aldri en kjedelig dag, men jeg bør egentlig få tatt noen dager fri snart siden jeg ikke har hatt det i år (det blir sikkert ikke noe av).