|
Anekdotestafetten(Skrevet til bladet NOPA – nytt)Musikerhistorier er nærmest en egen litterær genre med treffsikre beskrivelser av seg selv og/eller kolleger i mer eller mindre pinlige situasjoner, ikke alltid like sannferdige – man ofrer jo det meste for humoren! Det er en muntlig form som ikke egner seg like godt på alle arenaer, men treffer du et knippe turnerende musikere i ventemodus på en flyplass skulle underholdningen være sikret, forutsatt at du slipper inn i varmen og at du har de nødvendige forkunnskaper. Dette magasinet er således ikke det perfekte forum for historier fra et liv i musikken. Personvernhensyn er også en opplagt begrensende faktor. Det var derfor med stor skepsis jeg mottok Odd Børretzens utfordring. Hva i all verden skulle jeg skrive om? Kanskje om da vi holdt på å……, eller da hu dama…, eller kanskje når jeg kasta NN ned fra…… Uff!! Som så mange ganger før måtte jeg søke hjelp hos min samarbeidspartner gjennom mange år; Arild Nyquist. Dikter Arild, som dessverre forlot oss så altfor tidlig, var i tillegg til å være en av våre største forfattere, en strålende scenepersonlighet. Jeg hadde gleden av å samarbeide med ham og kollega Svein Olav Blindheim i ca. 20 år (Trio Tre). En turne med Arild var på alle måter en strålende opplevelse, selv om det også medførte utfordringer. Siden Dikter`n alltid diktet, var han i den praktiske verden usedvanlig distré. Hans stedsans var også mer enn tvilsom. Typiske oppgaver for Blindheim og Myhre var derfor å skaffe briller (vi fikk som regel låne noen av publikum), låne Nyquistbøker på det lokale biblioteket, følge til og fra hotellrom osv (vi snakket mye om å søke kontantstøtte for disse turneene). I 1998 hadde vi en større konsert i Olavshallen (Trondheim) i samarbeid med Sosialistisk Kor. Etter dager med prøver var det duket for konsert. Et kvarter før konsertstart ville Arild ut å spasere en liten tur for å konsentrere seg, men kom ikke tilbake. Vi ventet i bortimot en time før vi sendte hele koret ut på manngard i Trondheim sentrum. Et kvarter senere ble han funnet på NOVA Kino i diskusjon med dama i billettluka. Hun forsøkte forgjeves å forklare at de ikke skulle ha sang og diktopplesning. Etter dette vurderte vi radiomerking. Tilbake i Olavshallen gjorde han forøvrig en fabelaktig forestilling. Etter Arilds begravelse 5. januar uttalte en av hans nærmeste venner: «Dette var jo som det pleier - stinn brakke, men Dikter'n kom ikke.» Vi savner deg veldig, Arild. Lars Martin Myhre |
